4 min lesetid João Mourinho
Til tross for den pågående hypen ser ikke KI ut til å gi noen effekt. Det kan tyde på at Solows produktivitetsparadoks også gjelder KI-investeringer.
«KI er overalt, bortsett fra i de makroøkonomiske tallene.»
Denne treffende formuleringen fra Torsten Slok, sjeføkonom i Apollo, ser ut til å vise at KI, til tross for den pågående hypen, ikke gir noen effekt. Det kan altså se ut til at Solows produktivitetsparadoks også gjelder KI.
Dette underbygges av denne artikkelen i Fortune, som slår fast:
«En studie publisert denne måneden av National Bureau of Economic Research fant at det store flertallet av de 6 000 administrerende direktørene, finansdirektørene og andre ledere i selskaper som svarte på ulike spørreundersøkelser om forretningsutsiktene i USA, Storbritannia, Tyskland og Australia, mener at KI har hatt liten innvirkning på virksomheten deres» (...) Nesten 90 % av selskapene oppga at KI ikke har påvirket sysselsettingen eller produktiviteten de siste tre årene, heter det i studien.»
Det er svært interessant å merke seg at samtidig som bruken av KI økte, falt tilliten til teknologiens nytteverdi med 18 %, noe som tyder på vedvarende skepsis.
Personlig tolker jeg dette slik: Hvis vi ser på Gartners hype-syklus [fig. 1], er vi ennå ikke på produktivitetsplatået for KI. Vi befinner oss fortsatt på «toppen av overdrevne forventninger», og må gjennom «desillusjonens dal» og «opplysningens skråning» før vi til slutt når produktivitetsplatået.
Figur 1 – Gartners hype-syklus (kilde: Wikipedia)
Akkurat som i internettets tidlige dager, da forventningene var skyhøye og markedsverdien til .COM-selskaper skjøt i været uten at omsetningen deres knyttet til internett viste tilsvarende vekst, ser vi nå det samme skje med KI-selskaper.
Rykter vil ha det til at enkelte selskaper som satser på KI, forsøker å blåse opp etterspørselen etter produktene sine gjennom oppkjøp eller ved å betale kundene for å kjøpe deres egen KI-teknologi. Dette viser at noe ikke helt stemmer i denne hype-syklusen: Resultater knyttet til KI blåses bevisst opp for å holde pengestrømmen i gang.
Men når ledere begynner å bli lei av løfter som ikke innfris, etter år med gjennomgang av omsetningstallene, kan realiteten slå hardt inn – og KI-boblen kan sprekke.
Og vil vi da, når KI-boblen har sprukket, kunne stige opp fra asken og inn i en opplysningens skråning, der vi kan forstå på en nøktern måte hva som var hype, og hva som faktisk hadde potensial til å skape reell verdi? Først da vil KI kunne gi reell, konkret verdi og nå «produktivitetsplatået».
Hype-sykluser kan identifiseres ved å undersøke om også folk som ikke kjenner et tema, snakker mye om det. Ser vi oss rundt, snakker alle slags mennesker om KI. KI er det store temaet for tiden. Hvis du ikke nevner KI i forretningspresentasjonen din, er du ikke i takt med tidsånden. Men hvis du har nok erfaring og kunnskap på området, vet du at KI har en utviklingshistorie som strekker seg over flere tiår. Selv om det har kommet mange vitenskapelige gjennombrudd de siste par tiårene, er ikke KI løsningen på alle forretningsutfordringer.
Problemet med hype-sykluser er at de kan få påvirkelige beslutningstakere til å ta irrasjonelle beslutninger. Du har sett mange selskaper si opp ansatte, bare for å innse at de trengte dem tilbake, eller oppdage at 95 % av KI-pilotprosjektene mislykkes, til tross for investeringene som er gjort.
Det gir (foreløpig) ikke mening for de fleste organisasjoner å satse alt på KI og generativ KI. Det krever kapitalinvesteringer, medfører kostnader knyttet til innføring og gir uklare produktivitetsgevinster.
Det finnes imidlertid eksempler på vellykket bruk av KI som gir verdi. Programvareutvikling er ett av dem (selv om det kan oppstå teknisk gjeld og økte vedlikeholdskostnader hvis prosessen ikke håndteres nøye), i tillegg til svindeldeteksjon i finanssektoren, dokumentbehandling, medisinsk diagnostikk og ruteoptimalisering. Under all hypen finnes det altså verdi i KI.
Per i dag bør du, med mindre du arbeider med banebrytende KI-forskning, basere investeringene på solide data og godt skjønn.
Dette råder vi alltid kundene våre til: «Ikke invester i KI uten et solid business case og tydelige forventninger til avkastning på investeringen (ROI).» For å utarbeide et solid business case må du først innhente informasjon om ytelse, risiko, gjennomførbarhet, kostnader og samsvar med virksomhetens mål. For å få dette på plass bør du først analysere de mest lovende bruksområdene, utvikle prototyper, teste teknologiens modenhet og undersøke markedsrespons og intern påvirkning. Slik samler du informasjonen du trenger for å utarbeide et solid business case, i stedet for å jage etter hype. Da kan du ta rasjonelle beslutninger basert på faktiske data og dermed ta beslutninger av høy kvalitet.
Hos Mourinho Solutions kan vi støtte deg gjennom denne prosessen. Vi samarbeider med deg for å skille reell verdi fra KI fra hypen, utforme den beste tilnærmingen for virksomheten og strategien din og sørge for at hver krone du investerer, gir størst mulig avkastning for virksomheten og driften din. Vi hjelper deg med å ta beslutninger av høy kvalitet, slik at virksomheten din kan lykkes.
Før organisasjonen din kjøper én eneste KI-lisens, bør den kunne svare på et tilsynelatende enkelt spørsmål: Hvilken prosess er det egentlig KI-en skal forbedre – og er prosessen verdt å automatisere slik den er i dag?
Når julen og nyttårsaften nærmer seg, er det tid for å se tilbake på et krevende år. For ideelle organisasjoner og humanitære fagfolk har året vært tøft. Verden har sett konfliktene tilspisse seg, sulten øke, og bærekraftsmålene virker nå som en fjern visjon. Men bak de mørke skyene skinner håpet fortsatt for 2026.
Selv om kunstig intelligens har vært dagens moteord, viser virkeligheten hvorfor det er klokt å vurdere et bredere utvalg av verktøy for å løse forretningsproblemer.